Feromonterapi for hunder

Del 2 av siste innlegg – litt info om feromonterapi for hunder

Adaptil™

Kilde: chemistdirect.co.uk

Adaptil™ er en syntetisk analog til hundens beroligende feromon (dog appeasing pheromone) som produseres i talgkjertler i pattene til diende tisper og skilles ut i løpet av de første dagene etter fødselen (Bowen og Heath, 2005; Crowell-Davies og Landsberg, 2009; Landsberg et al., 2003; Miklósi, 2007). Hundens berologende feromon antas å ha en betryggende og beroligende effekt på valper, samt forsterke tilknytning mellom valper og deres mødre (Bowen og Heath, 2005; Crowell-Davies og Landsberg, 2009; Landsberg et al., 2003). Adaptil™ finnes som tre forskjellige produkter avhengig av hvordan feromonet utleveres – via en diffuser som settes inn i stikkontakten, en spray, eller et halsbånd. Det foretrukne produktet varierer avhengig av atferdsproblemet og treningssituasjonen (Ceva, 2011; Crowell-Davies og Landsberg, 2009). Adaptil sine bruksområder og mulige positive effekter er godt dokumenterte og har blitt empirisk studert og publisert i en rekke vitenskapelige tidsskrifter (CEVA, 2011).

Bruksområder, Adaptil™

• Redusere angst: Adaptil™ er påvist til å redusere angst hos hunder med separasjonsproblemer (Gaultier et al., 2005; Horwitz, 2009).
• Transport: reduserer angst hos hunder som sliter med å kjøre bil (Gandia and Mills, 2006).
• Lydfobier: Adaptil™ kan hjelpe i behandlingen av hunder som er sensitive for lyder (Levine, 2009; Levine og Mills, 2008).
• Redusere stress: kan være spesielt nyttig ved potensielt stress-fremkallende situasjoner som f. eks. flytte til et nytt hjem (Osella et al., 2005), oppstalling på kennel (Tod et al., 2005), veterinærklinikk besøk (Mills et al., 2006), eller ved forandringer i hjemmet (ny baby, nye dyr, osv.)  (CEVA, 2011; Crowell-Davies og Landsberg, 2009).
• Forebygge problemer: profylaktisk bruk av Adaptil™ er kansje hvor produktet viser de mest dramatiske effektene. Bruk av Adaptil™ halsbånd på valper under valpekurs kan føre til en maksimering av de atferdsmessige fordelene ved sosialiseringen valpene opplever på kurs. Dvs, valper som bruker Adaptil™ halsbånd på valpekurs viser bedre sosial utvikling enn kontroll valper (Denenberg og Landsberg, 2008). Bruk av Adaptil™ har også vist seg til å være nyttig når valper flytter til sine nye hjem – de roer seg fortere om natten (Taylor og mills, 2007).

Fordeler med feromonterapi

• Overdosering er fysisk umulig  (Crowell-Davies og Landsberg, 2009).
• Fysisk umulig å utvikle resistens (Pageat og Gaultier, 2003).
• Ingen kontraindikasjoner (kan trygt brukes sammen med andre legemidler, inkludert psykofarmaka) (Crowell-Davies og Landsberg, 2009).
• Kan trygt brukes på unge, syke og gamle hunder (CEVA, 2011).

Ulemper med feromonterpi

• Adaptil™ alene har begrenset effekt hvis et atferdsproblem har allerede etablert seg (Heath, 2011) (potensialet for forebygging av problemer er mye bedre).
• Halsbåndet slutter å fungere hvis den blir våt. Man må derfor passe på å fjerne den hvis hunden skal bades/svømme (Crowell-Davies og Landsberg, 2009).
• Sprayen bør ikke brukes i nærheten av hunden da den inneholder en alkohol-komponent. Man må også planlegge “doseringen” og dette kan bli noe upraktisk. Hvis man bruker sprayen på et skjerf under bilkjøring f. eks. må man spraye skjerfen og vente i 30 min før man setter denne på hunden (CEVA, 2011; Heath, 2011). Skal man kjøre i mere enn et par timer må man bytte ut skjerfen for en ny (som også må sprayes ca. 30 min før den skal settes på).

Kilder (de som mangler er ramset opp i forrige innlegg)

• Denenberg, S., Landsberg, G.M., 2008. Effects of dog appeasing pheromone (D.A.P.®) on anxiety and fear in puppies during training and on long-term socialisation. J. Am. Vet. Med. A. 233, 1874-1882.
• Gandia, E.M., Mills, D.S., 2006. Signs of travel-related problems in dogs and their response to treatment with dog-appeasing pheromone (D.A.P.®). Vet. Rec. 159, 143-148.
• Gaultier, E., Bonnafous, L., Bougrat, L., Lafont, C., Pageat, P., 2005. Comparison of the efficiacy of a synthetic dog appeasing pheromone (D.A.P.®) with clomipramine for the treatment of separation-related disorders in dogs. Vet. Rec. 156, 533-538.
• Horwitz, D.F., 2009. Separation-related problems in dogs and cats, in: Horwitz, D.F., Mills, D.S. (Eds.), BSAVA Manual of Canine and Feline Behavioural Medicine, second ed. BSAVA Publications, Gloucester, pp. 146-158.
• Landsberg, G., Hunthausen, W., Ackerman, L., 2003. Handbook of Behavior Problems of the Dog and Cat, second ed. Elsevier Saunders, Edinburgh.
• Levine, E.D., 2009. Sound sensitivities, in: Horwitz, D.F., Mills, D.S. (Eds.), BSAVA Manual of Canine and Feline Behavioural Medicine, second ed. BSAVA Publications, Gloucester, pp. 159-168.
• Levine, E.D., Mills, D.S., 2008. Long-term follow up of the efficacy of a behavioural treatment programme for dogs with firework fears. Vet. Rec. 162, 657-659.
• Miklósi, Á., 2007. Dog Behaviour, Evolution, and Cognition. Oxford University Press, Oxford.
• Mills, D.S., Ramos, D., Gandia, E.M., Hargrave, C., 2006. A triple-blind placebo-controlled investigation into the assessment of the effect of dog appeasing pheromone (D.A.P.®) on anxiety related behaviour pf problem dogs in the veterinary clinic. Appl. Anim. Behav. Sci. 98, 114-126.
• Osella, M.C., Bergamasco, L., Costa, F., 2005. Use of a synthetic analogue of a dog appeasing pheromone (D.A.P.®) in sheltered dogs after adoption. Proceedings of the 5th International Veterinary Behaviour Meeting. Purdue University Press, West Lafayette, IN.
• Taylor, K., Mills, D.S, 2007. A placebo-controlled study to investigate the effect of dog appeasing pheromone (D.A.P.®) and other environmental and management factors on the reports of disturbance and house soiling during the night in recently adopted puppies (Canis familiaris). Appl. Anim. Behav. Sci. 105, 358-368.
• Tod, E., Brander, D., Waran, N., 2005. Efficacy of dog appeasing pheromone (D.A.P.®) in reducing stress and fear related behaviour in shelter dogs. Appl. Anim. Behav. Sci. 93, 295-308.

Feromonterapi for katter

Tenkte det var på tide med et mer faglig innlegg! Og hvorfor ikke skrive litt om feromonterpi? Orker ikke skrive om både hunder og katter på en gang, så vi tar litt om kattene først og så får jeg se om jeg får til å skrive litt om hunder i morgen

Feromoner

Feromoner er et type kjemisk signalstoff – dvs, naturlig forekommende substanser som organismer bruker for kommunikasjon (Squires, 2010). Enkelte signalstoffer brukes ved kommunikasjon mellom arter, men feromoner kan bare stimulere en respons hos individer av samme art (Wyatt, 2003), og blir oppfattet (hos pattedyr) ved hjelp av reseptorer i lukteapparatet (Squires, 2010).

Feromon analoger er syntetiske versjoner av naturlig forekommende feromoner. Det finnes (per i dag) to kommersielt tilgjengelige feromon analoger til katt (Feliway® og Felifriend®) og en til hund (Adaptil™, tidligere kalt DAP®) (Bowen og Heath, 2005). Disse er tilgjengelige i ulike formater, avhengig av situasjonen der de skal brukes, og kan være gunstige i forbindelse med behandling og forebygging av en rekke atferdsproblemer hos katter og hunder (Ceva, 2011).

Feliway® og Felifriend®

Lukter antas å være spesielt viktige for sosiale interaksjoner og kommunikasjon generelt mellom katter (Case, 2003). Katter kan legge igjen slike signaler vha avføring, urin eller spesialiserte hudkjertler (Bradshaw og Cameron-Beaumont, 2000). Syntetiske versjoner av to av feromonfraksjonene skilt ut av hudkjertler under ansiktsmarkering er kommersielt tilgjengelige – Feliway® og Felifriend® (Crowell-Davies og Landsberg, 2009).

Kilde: buyfeliway.co.uk

Feliway® er en syntetisk versjon av F3-fraksjonen av feromonen katter bruker ved ansiktsmarkering. Det er antatt at Feliway® øker kattens emosjonelle stabilitet og gir den emosjonell støtte, mens fravær av Feliway® er assosiert med økt angst (Bowen og Heath, 2005; Ceva, 2011; Crowell-Davies og Landsberg, 2009). Feliway® er tilgjengelig både som en diffuser som settes inn i stikkontakten og som en spray (Ceva, 2011).

Bruksområder, Feliway®

• Innendørs urinmarkering: kansje den vanligste atferdsproblemet sett hos katt (Nielson, 2009). Flere studier viser at bruk av Feliway® kan føre til en dramatisk reduksjon i forekomsten av innendørs urinmarkering over en relativt kort periode (Hunthausen, 2000; Ogata og Takeuchi, 2001). I tillegg viste et studium (Mills og White, 2000) at reduksjonen varer over lang tid.
• Redusere angst: kan brukes ved potensielt stress-fremkallende situasjoner, som for eksempel å reise med bil, flytte til et nytt hjem, og ved besøk hos veterinæren  (Ceva, 2011; Crowell-Davies og Landsberg, 2009; Pageat og Gaultier, 2003).
• Aggressjon mellom katter: kan (i kombinasjon med atferdsterapi) redusere agonistiske interaksjoner mellom katter (Heath, 2009).
• Forebygge problemer: profylaktisk bruk av Feliway® har også vist positive resultater. Det er antatt at man kan redusere stress og øke trygghet hos en  kattunge (evt. voksen katt) i sitt nye hjem ved å installere en Feliway® diffuser en uke før kattens ankomst i huset (Seksel, 2008).

Kilde: breedershop.com

Felifriend® er en syntetisk versjon av F4-fraksjonen av feromonen katter bruker ved ansiktsmarkering. Den er tilgjengelig kun som spray. Katter legger igjen dette feromonet på andre katter/individer når de gnir kroppen sin inntil andre, trolig for å lette fredelige sosiale interaksjoner (Crowell-Davies og Landsberg, 2009).

Bruksområder, Felifriend®

• Ved introduksjon av en ny katt i huset: studier viser at bruk av Felifriend® på en fremmed katt øker sannsynligheten for at katten som allerede bor i hjemmet vil akseptere den inn i hans territorium (Pageat og Gaultier, 2003).
• Håndtering: Felifriend® på hendene kan redusere sannsynligheten for aggresjon under håndtering (på en klinikk f. eks.) (Pageat og Gaultier, 2003).

Fordeler med feromonterapi

• Overdosering er fysisk umulig  (Crowell-Davies og Landsberg, 2009).
• Fysisk umulig å utvikle resistens (Pageat og Gaultier, 2003).
• Ingen kontraindikasjoner (kan trygt brukes sammen med andre legemidler, inkludert psykofarmaka) (Crowell-Davies og Landsberg, 2009).
• Kan trygt brukes på unge, syke og gamle katter (CEVA, 2011).

Ulemper med feromonterapi

• Noen katter som urinmarkerer innendørs retter markeringen sin mot elektriske gjenstander. Slike katter kan da urinere på en Feliway® diffusor som er i ferd med å ”varme opp” (Heath, 2011).
• Det finnes en del rapporter om katter som får panikk ved bruk av Felifriend® på veterinærklinikken. Noen katter blir trolig forvirret fordi den mottar forskjellige signaler – visuelle signaler forteller den at situasjonene er aversiv, mens luktsignaler forteller den at situasjonen er trygg (Bowen og Heath, 2005).

Kilder:

• Bowen, J., Heath, S., 2005. Behaviour Problems in Small Animals: Practical Advice for the Veterinary Team. Elsevier Saunders, Edinburgh.
• Bradshaw, J., Cameron-Beaumont, C., 2000. The signalling repertoire of the domestic cat and its undomesticated relatives, in: Turner, D.C., Bateson, P. (Eds.), The Domestic Cat: The Biology of its Behaviour, second ed. Cambridge University Press, Cambridge, pp. 67-93.
• Case, L.P., 2003. The Cat: Its Behavior, Nutrition & Health. Iowa State Press, Ames, Iowa.
• CEVA, 2011. Comprehensive References: Adaptil, Feliway. URL: http://publicationsystem.secure-zone.net/v2/index.jsp?id=2054/2505/6605&startPage=1
• Crowell-Davis, S.L., Landsberg, G.M., 2009. Pharmacology and pheromone therapy, in: Horwitz, D.F., Mills, D.S. (Eds.), BSAVA Manual of Canine and Feline Behavioural Medicine, second ed. BSAVA Publications, Gloucester, pp. 245-258.
• Heath, S., 2009. Aggression in cats, in: Horwitz, D.F., Mills, D.S. (Eds.), BSAVA Manual of Canine and Feline Behavioural Medicine, second ed. BSAVA Publications, Gloucester, pp. 223-235.
• Hunthausen, W., 2000. Evaluating a feline facial pheromone analogue (Feliway®) to control urine spraying. Vet. Med. 95, 151-156.
• Mills, D.S., White, J.C., 2000. Long-term follow-up of the effect of a pheromone therapy (Feliway®) on feline spraying behaviour. Vet. Rec. 147, 746-747.
• Nielson, J.C., 2009. House soiling by cats, in: Horwitz, D.F., Mills, D.S. (Eds.), BSAVA Manual of Canine and Feline Behavioural Medicine, second ed. BSAVA Publications, Gloucester, pp. 117-126.
• Ogata, N., Takeuchi, Y., 2001. Clinical trial of a feline pheromone analogue (Feliway®) for feline urine marking. J. Vet. Med. Sci. 63, 157-161.
• Pageat, P., Gaultier, E., 2003. Current research in canine and feline pheromones. Vet. Clin. Small Anim. 33, 187-211.
• Seksel, K., 2008. Preventing behavior problems in puppies and kittens. Vet. Clin. Small Anim. 38, 971-982.
• Squires, E.J., 2010. Applied Animal Endocrinology, second ed. CABI Publishing, Wallingford, UK.
• Wyatt, T.D., 2003. Pheromones and Animal Behaviour: Communication by Smell and Taste. Cambridge University Press, Cambridge.

2012 allerede!

Tiden går så fort for tiden! Siden det siste innlegget har jeg tatt eksamen i anatomi og fysiologi (som heldigvis gikk veldig bra! ), vært i Australia i 3 uker, og begynt på 2. semester av dyrepleierstudiet.

Australia var helt fantastisk og veldig annerledes fra Norge. Jeg har slitt litt med å komme inn i gode rutiner igjen (mtp trening, mat, og skolearbeid) etter at jeg kom tilbake, men jeg skal prøve å skjerpe meg! Det er liksom litt kjedelig å løpe ute i minusgrader langs togskinner i mørket når man har blitt vandt med å løpe i sol og varme langs stranden blandt pappegøyer og øgler

Mens jeg var i Australia (og slappet heeelt av!) leste jeg et par bøker om hunder. Den første var “Dominance in Dogs” av Barry Eaton. Boken er helt grei, men jeg synes den forklarer enkelte sider ved dominans-debatten litt dårlig. Jeg synes forøvrig at det er litt upassende at en hundetrener skriver en bok om dette temaet. Synes liksom at dominans hos hunder er for “akademisk” på en måte – at en bør helst ha en faglig bakgrunn innen etologi hvis man skal skrive en hel bok om det.

Jeg leste også “Dog Sense” av John Bradshaw (heter “In Defence of Dogs” i enkelte land, men er akkurat samme bok) som er en relativt ny bok (ble utgitt i fjor). For en fantastisk fin bok! Bradshaw tar for seg en del forskjellige temaer – domestisering, forskjeller/likheter mellom hunder og ulver, hundetrening, utvikling fra valp til voksen, emosjoner hos hunder, hundens kognitive egenskaper, luktesans, samt hunderaser og helse – med fokus på vitenskap og forskning. Herlig å lese en bok som er bygget på vitenskap av noen som vet hva de skriver om og faktisk driver med forskning innenfor området selv. Anbefales! (forresten – dominans/status/rang hos hunder skriver han en del om i boken og jeg føler at jeg har endelig fått dette oppklart på en bra måte).

Det ble også tid til litt hundestæsjshopping mens jeg var i Australia. Jeg kom hjem med ny Molly Mutt seng til Frankie (takk til Veronica for tipset ), samt Home Alone leken fra Aussie Dog! Aussie Dog lager vanvittig sterke produkter (ikke bare til hunder, men også elefanter og løver og slikt) som er kjempe fine som miljøberikelse. Home Alone leken skal liksom holde hunden glad og fornøyd mens den er alene hjemme, men jeg for min del kommer aldri til å bruke den til det (synes forøvrig at den er lite egnet til akkurat den bruken for de aller fleste hunder…alt for stressende å ha fri tilgang til den for de hundene som digger den synes nå jeg! ), men jeg gleder meg til å se hvordan Frankie reagerer på den. Her er en liten film som viser hvordan den fungerer (teksten må man bare ignorere…er jo helt dumt å si at den “reduserer separasjonsangst” for eksempel ).

Jeg fikk også et par dager sammen med Frankie før jeg måtte reise Østover igjen – det var koselig! Vi fikk ikke tid til å gjøre så veldig mye sammen på de to dagene, men vi fikk gått noen fine turer hvertfall. Blant annet på Hellestøstranden (bildet øverst er forresten tatt der) som er omtalt som Norges fineste hundetur i den nyeste utgaven av Hundesport. Jeg må si at jeg er nokså enig med det! Vi var der på søndagen sammen med resten av Sola (aldri sett at det har vært så mange folk der før!) og Frankie fikk hilse på og leke med mange snille hunder og mennesker. Det er i sånne situasjoner at det går opp for meg hvor heldig jeg er som har en så flott hund som henne. Hun er så flink i møte med andre hunder, går ved min venstre side og ignorerer andre folk/hunder om jeg ber om det, og kommer alltid på innkalling. Det eneste hun har vært tullete med er å jage joggere, men dette tok vi tak i med en gang (dvs jeg gikk hele tiden rundt og passet på om det kom joggere og hvis jeg så at noen kom joggende bak eller foran oss ble hun kalt inn, tatt i bånd og belønnet for å gå rolig ved min side mens personen jogget forbi). Vi ble gående bak en familie med flere barn på et tidspunkt, og en av guttene begynte plutselig å løpe. Frankie var akkurat på vei til å løpe ut, men jeg kalte hun inn og hun stoppet umiddelbart om kom for å få godbiter i stedet (ikke sjans om hun hadde gjort det før, hehe ). Det er SÅ herlig når man ser at treningen gir resultater!

Jeg fikk også ordnet praksisplassen min mens jeg var hjemme. Fra 5. mars kan jeg treffes på TU Dyreklinikk. Jeg gleder meg som en liten unge! Det blir skikkelig skummelt, men jeg vet at jeg kommer til å lære så mye nytt at jeg ser veldig frem til å få komme i gang.

Før det må jeg komme gjennom siste blokk på NVH for dette skoleåret – nemlig infeksjonsbiologi og legemiddellære. I ekte NVH-style så er det mye stoff som skal læres på veldig kort tid så det blir nok veldig mye tid brukt på lesing over de neste ukene. Blokken omfatter også en del forskjellige tema (bakteriologi, hematologi, parasittologi, virologi, hygiene, immunologi, og legelmidellære) og det er mye av det som er nytt for meg. Heldigvis er det mye kurs i denne blokken – noe som gjør undervisningen mer variert og spennende.

Selv om alt går helt greit på skolen gleder jeg meg veldig til å flytte hjem igjen under praksisperioden. Ikke minst fordi jeg savner Frankie! Jeg har dessuten meldt oss på en del kurs så vi kommer til å kose oss skikkelig! Vi skal på nybegynnerkurs i agility med Spanielklubben i mars, nybegynnerkurs i rally lydighet med Ghita Fossum i mars og april, kurs i spesialsøk med Stig Meier Berg i mai, og jeg venter også på å høre om Malmins Hundekurs skal holde i blodsporkurs i mars, evt. april fordi da skal vi være med på det også! Våren kan bare komme for min del!

Sliten, men også motivert!

Denne helgen har gått til kurs og ikke så veldig mye annet. Ni-timers dager i nevropsykologi/psykofarmakologi er gøy og spennende – men også ganske slitsomt!

Dette var et helt nytt tema for meg og var derfor spesielt interessant. Bruken av medikamenter i forbindelse med behandling av atferdsproblemer hos hund/katt er absolutt forsvarlig og riktig i enkelte tilfeller, og noe jeg synes har vært veldig spennende å lære om. Det eneste “problemet” er at desto mere jeg lærer om atferdsproblemer og relaterte fag, desto mere “skummelt” synes jeg tanken av å kansje jobbe med dette en gang i fremtiden blir. Jeg blir bare mer overveldet av størrelsen på fagfeltet, samt får mer forståelse for hvor mye det er som jeg ikke kan/kan godt nok! Det er et stort ansvar å jobbe med atferdsproblemer hos dyr og det skal tas på alvor (selvfølgelig). Jeg har i hvert fall ingen planer om å drive med dette hvis jeg ikke føler meg klar/kompetent nok, og akkurat nå virker det som om den dagen ligger veeeldig langt fremme i tid

Men! Samtidig som det hele blir mer skummelt, så blir jeg også mer motivert! Desto mer jeg lærer desto mer vil jeg lære Jeg har lenge tenkt på å muligens ta en master i “clinical animal behaviour” og etter at jeg kom hjem fra kurs i kveld begynte jeg med en gang å fylle ut søknadsskjemaet…kansje det blir mastergradsstudie i 2013/14 etter fullført dyrepleierutdanning. Hvem vet, jeg tenker at jeg skal i hvert fall søke og så får jeg se hva det blir til

Noe som jeg synes var spesielt forfriskende var at UMB/NAS fikk inn en utenlandsk foreleser, Sarah Heath. Hvis man går en del kurs i atferd, atferdsproblemer, og/eller atferdsmodifisering med diverse som jobber innen feltet i Norge får man som regel høre om mer eller mindre det samme hos alle (desensitisering, motbetinging, sladreøvelser, roatferd, osv.). De mener jo det samme fordi de baserer det de gjør på det samme fagkunnskapet (som er selvfølgelig en bra ting! ) men det er litt kjedelig som deltaker hvis man har brukt en del penger på kursavgift og så er innholdet noe som man har hørt flere ganger før. Men Heath er på et helt annet nivå – det er ikke for ingenting at hun er internasjonalt anerkjent spesialist på atferdsproblemer, ass! Utrolig spennende å få høre om atferdsproblemer fra en litt annen vinkel, samt fra noen som snakker fra egen erfaring og som tør å ha egne meninger (uten å rakke ned på andre som har en annen mening – slike mennesker trenger vi sårt flere av i atferds- og hundemiljøet i Norge! Makan til baksnakking, sjalusi, og arroganse har jeg aldri opplevd før…men det er nå en helt annen sak).

Nå har jeg tusen ting oppe i hodet mitt, men (veldig kort) så gikk vi gjennom følgende:

• Et dyrs mentale og fysiske tilstand er bilateralt knyttet.
• Dyr som er syke mens de er unge og under utvikling kan få problemer med stress-håndtering senere (HPA-aksen er ikke ferdig utviklet ved fødsel). Problemer med stress-håndtering kan da predisponere dyret for fysiske sykdommer/tilstander som voksen.
• Atferd som starter som en respons til smerte kan bli ritualisert og til slutt kan tvangshandlinger utvikles (i slike tilfeller kan man lett overse den underliggende, evt. utløsende, smertetilstanden).
• Atferdsproblemer kan ofte oppstå som følge av et fysisk problem (f. eks. smertetilstand), men kan fortsette selv når dyret har blitt fysisk frisk (grunnet læring).
• Slimehinner er påvirket av stress – emosjonell ubalanse øker sannsynligheten for hudproblemer, mage-tarm problemer, samt urinveisproblemer.
• Emosjonell stabilitet er viktig for en sunn atferdsutvikling. Dette er avhenging av god selvtillit (som forsterkes av mestringsfølelse).
• En uønsket emosjonell respons er mer sannsynlig dersom dyrets emosjonelle årvåkenhet er forhøyet fra før av. Man må da jobbe med å få senket denne så vel som å endre dyrets emosjonelle respons til det aktuelle stimulus.
• I situasjoner der dyrets emosjonelle tilstand er så forvrengt at det går utover dyrets evne til å respondere på atferdsmodifiserende tiltak kan det være nødvendig å inkludere psykofarmaka i behandlingsplanen (slik at atferdsmodifiseringen kan virke).
• Hvis selve administreringen er mer stressende enn medikamentet er beroligene vil det ha ingen effekt!
• Best å starte med kun atferdsmodifisering i en periode da eieren må uansett settes inn i hva de må gjøre før man begynner med administrering av psykofarmaka.
• Psykofarmaka er mest passende når dyrets emosjonelle tilstand står i veien for læring, når dyret sliter med sterk frykt, angst eller fobier, samt når tvangshandlinger er involvert.
• SSRIer best for tvangshandlinger da de er spesifikke for serotonerge nerver og har dermed færre bivirkninger enn TCAer.
• TCAer ønskelige hvis man vil ha antihistamine effekter i tillegg til økt serotonin tilgjengelighet.
• Eiere må gjøres oppmerksom på at medikamentene må gis i flere uker før de har en effekt.
• Angst er lettere å behandle med atferdsmodifiserende tiltak enn frykt.
• Selegelin øker selvtillit og reduserer frykt. Reduksjonen i frykt skjer litt senere, slik at dyret kan ende opp i situasjoner som den ikke ville turt å gå inn i før medisineringen og blir da eksponert for det fryktutløsende stimulus ved en kraftigere intensitet – og da viser en sterkere reaksjon.
• Benzodiazepiner spesielt hjelpsomme der man ønsker å blokkere korttidshukommelse, f. eks. eier som jobber med hund som har frykt for andre hunder. Hvis den har en uheldig opplevelse på tur så kan eier ha med tablett for å blokkere hundens evne til å huske opplevelsen og vil dermed ikke få tilbakefall i treningen.
• Sosialisering/miljøtrening ikke nødvendigvis bra – kun gunstig hvis dyret er i en positiv emosjonell tilstand (ellers vil det ha en sensitiseringseffekt).
• DAP kan bidra til å skape en positiv emosjonell tilstand hos valpen og vil dermed maksimere sosialiseringseffekten.
• Studier med valper viser at de positive effektene av deltakelse på valpekurs er forbedret hvis valpen bruker DAP halsbånd på kurs.
• Et nytt feromonpreparat for katter kommer på markedet snart – oppfordrer kloring. Kan brukes der man ønsker at katten skal klore (i motsetning til andre produkter som man skal spraye der man ikke vil at katten skal klore).
• Proteinnivåer har ingen effekt på aggresjon hos hunder (ingen bevis for dette i litteraturen).
• Naturlige preparater (f. eks. iHarmoni, Serene-UM…) inneholder ingredienser som påvirker nevrotransmissjon i CNS, men også en hel del andre ting. Det er derfor uklart hva som er virkningsmekanismen.
• Kastrering kan kun hjelpe mot atferd som er motivert av sex hormoner.
• Kastrering som behandling for atferd som er motivert av testosteron vil ikke nødvendigvis virke. En læringskomponent kan spille inn, slik at selv når testosteronnivået senkes så vil atferden fortsette.
• Testosteron bidrar til å øke selvtillit. Hvis aggresjon er motivert av frykt eller angst (grunnet dårlig selvtillit) vil kastrering gjøre problemet verre.
• Hvis man skal kastrere (som i England er nærmest en selvfølge) – når er det beste tidspunktet? Må vurderes fra individ til individ.

…og mye annet. Jeg husker ikke alt, men det hjelper å skrive om noe av det her – da satser jeg på at det sitter litt bedre i hodet Da er det bare å komme i gang med eksamensoppgavene, men først må jeg komme over eksamen i anatomi og fysiologi neste uke – gruer meg!

Kudos til mattilsynet!

Jeg får inntrykk av at veldig mange er veldig opptatt av hvor dårlig alt er i Norge i forhold til dyrevelferd. Mattilsynet nedprioriterer dyrevelferdssaker, folk blir aldri straffet hardt nok for dyremishandling, dyrepoliti burde vært på plass, Mattilsynet og Dyrevernnemda mangler kompetanse, Norge har ikke nok omplasseringssentere, alt er så mye bedre i andre land, osv. Jeg er ikke alltid helt enig med slike meninger.

Jeg er opptatt av god dyrevelferd – at dyr skal ha det bra. Det er selvfølgelig mye som jeg gjerne skulle endret på i Norge i den forbindelse. Norge har sine utfordringer og veldig mye av det som angår dyr kunne blitt endret på til fordel for dyrenes velferd. Men! Det er mye bra som kan trekkes frem også!

Mattilsynet har i dag publisert et utkast til en ny forskrift om omsetning og midlertidig hold av dyr, som skal hovedsaklig beskytte dyr i dyrebutikker og på dyrepensjonater. Mattilsynet skriver:

“Zoobutikker og dyrepensjonater er kommersielle virksomheter, og ved kommersiell drift er det en risiko for at økonomiske faktorer prioriteres på bekostning av dyrevelferden. Mattilsynet mottar en del bekymringsmeldinger som gjelder zoobutikker og dyrepensjonat.”

Dette er et veldig viktig poeng og noe jeg har sett selv, så vel som hørt skrekkhistorier om. Det er flere i klassen som jobber i dyrebutikk og jeg har fått høre en del historier hvor dette med prioriteringer er absolutt et problem. Noe som jeg synes var spesielt interessant vedrørende denne utkasten var at Mattilsynet mener at større frivillige organisajoner som driver med oppstalling og omplassering av dyr skal også omfattes av forskriften. Jeg er SÅ enig! De skriver:

“Aktiviteten utgjør en risiko for dårlig dyrevelferd pga mulig dårlig sosialiserte dyr, ukjent helsestatus, langvarig opphold osv. Selv om slike virksomheter ikke har som formål å tjene penger, men å hjelpe dyr i nød, må dyrene sikres forsvarlig velferd. En slik type drift bør derfor reguleres på lik linje med dyrepensjonat og zoobutikker.”

Det finnes nemlig steder i Norge som driver med omplassering av dyr hvor, etter min mening, dyrene ikke har det bra nok. Greit nok de har blitt reddet fra noe fælt og de har det bedre enn de hadde det før – men er det godt nok? Bør de ikke ha det bra i motsetning til å ikke ha det jævlig? Det hjelper ingen verdens ting å “redde” dyr om man ikke kan holde de på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte – da kan de heller få slippe. Eller det synes nå i hvert fall jeg

Personlig vil jeg gjerne se at Mattilsynet blir flinkere til å føre tilsyn i tillegg til å komme med forbedret regelverk. Regelverket betyr tross alt ingenting om ingen passer på at det følges! Jeg skulle gjerne sett at uanmeldte tilsyn ble gjort hos alle stedene som vil omfattes av denne nye forskriften. Dette krever selvsagt mye i forhold til ressursser, men det hadde virkelig vært noe!

Under § 15 i utkasten står det at ”dyrene må være tilstrekkelig sosialisert og ha en atferd, helse og alder som gjør dem egnet for omsetning og/eller midlertidig hold uten å bli påført unødige belastninger og påkjenninger.” Dette er med tanke på dyr på omplasseringssentere for å sikre at kun dyr som er egnet for omplassering blir omplassert. Fantastisk!

Mattilsynet nevner at de har vurdert behovet for å definere store hundeoppdrettere som komersielle omsettere av dyr da både Finland og Sverige har slike definisjoner. Fordi de mener at veldig få oppdrettere vil falle under en slik definisjon (16 stykker hvis man definerer det som 6 kull eller flere i året, 12 stykker hvis man definerer det som 40 eller flere valper i året)  mener de at all hundeoppdrett bør være et unntak til forskriften. Det er synd! Jeg skulle gjerne sett at storoppdrett ble regulert litt strengere. Paragrafen over er jo absolutt relevant for hundeoppdrett!

Noe som jeg likte spesielt godt er en av punktene under § 6 Dokumentasjon:

“Det skal utarbeides skriftlige rutiner for etterlevelse av forskriftsfestede krav om ivaretakelse av dyrenes velferd, herunder (…) opplegg for aktivisering og mosjon.”

Med tanke på at dyrepensjonater vil omfattes av forskriften er jo dette et fantastisk punkt å ta med. Det betyr selvfølgelig ikke at alle dyrene som står oppstallet på dyrepensjonat vil nødvendigvis få rikelig med fysisk og psykisk stimulering, men det vil i det  minste bevisstgjøre  de som driver slike virksomheter. Hvis de er tvunget til å produsere en skriftlig rutine for aktivisering og mosjon av dyrene så er det kansje mer sannsynlig at det blir litt mere innsats rundt akkurat dette (det er selvfølgelig mange steder som gjør en bra jobb på dette allerede! ).

Absolutt mye som er bra her! Mer om forskriften kan leses her.

Frivillig arbeid med dyr i utlandet

Det finnes et hav av muligheter for å tilegne seg erfaringer med dyr gjennom frivillig arbeid i utlandet på såkalte “volunteer holidays.” Ofte dreier slike “ferier” seg om å jobbe med ville dyr på et eksotisk sted – og det kan fort koste skjorta! Personlig synes jeg det er feil at noen skal betale flere titusen kroner for å jobbe gratis i flere uker/måneder.

Under 2. studieåret mitt på Chester var jeg så heldig å få bo veldig (!) billig gjennom en venn og satt derfor igjen med mye penger fra Lånekassen på slutten av skoleåret. Nå skulle jeg ut i verden å oppleve spennende arbeid med dyr tenkte jeg! Jeg brukte mye tid på å undersøke muligheter hvor jeg ikke måtte betale for å jobbe gratis. Slike steder finnes nemlig – man må bare lete etter de!

Sommeren 2008 dro jeg da avgårde på 3 separate “ferier” for å jobbe frivillig med forskjellige dyr i forskjellige settinger (deilig med lang sommerferie når man studerer i utlandet! ). Og det var kun en av disse som jeg måtte betale for. De som var “gratis” var minst like lærerike, spennende og gøy som den som jeg betalte for.

Første stopp var Cape Town i Sør Afrika for å jobbe frivillig på et viltreservat. Turen var arrangert gjennom Worldwide Experience - som jeg anbefaler på det sterkeste. Et veldig profesjonelt firma som ordnet alt i god tid. Det eneste jeg måtte ordne selv var vaksiner (jeg tok forresten alle på en gang og fikk stikk i begge armene og begge ben samtidig – anbefales ikke! ). Men dette betaler man da selvfølgelig for. Firmaet skal jo tjene penger! Akkurat det prosjektet som jeg var med på finnes ikke lenger. Jeg bodde og jobbet frivillig på Sanbona Wildlife Reserve i fire uker. Sanbona er et helt fantastisk sted med utrolig vakker natur (er en “biodiversity hotspot” faktisk!), vanvittig dyktige guider og flotte dyr. “Jobben” var jo ikke jobb i det hele tatt – dagene gikk i å kjøre rundt i reservatet og lete etter dyr, og hvis vi fant noen så sa vi i fra til de andre guidene som kjørte rundt med turistene. Vi var egentlig bare på safari i 8 timer hver dag i fire uker – det var jo bare helt herlig og ikke jobb i det hele tatt! Det som er veldig spesielt med Sanbona er at de ønsker å gjenoppbrette naturen som var der for 100 år siden (både dyr og planter) og har derfor veldig stor respekt for naturen og for at alt som introduseres av dyr skal kontrolleres nøye slik at alt er i best mulig balanse. De går sakte frem og det siste de ønsker er å ha for store populasjoner av dyr. Man kan derfor kjøre rundt i flere timer før man finner dyr (ofte gikk det 4-6 timer før vi fant noe som helst). Reservatet er forresten SVÆR! Dyrene er strengt talt innegjerdet, men praktisk talt er de helt frie (det tar flere timer å kjøre gjennom reservatet fra ende til ende).  Sanbona har også et samarbeid med Born Free Foundation, et hvit løve prosjekt, samt monitorerer sin lokale bestand av Bunolagus monticularis (the riverine rabbit), et av de mest truede pattedyrartene som finnes. Som sagt så tar ikke Sanbona imot frivillige lenger, men Worldwide Experience har et prosjekt på Shamwari Game Reserve som er eiet av de samme som eier Sanbona (Mantis Collection) så jeg regner med at man får et minst like så bra opplevelse på Shamwari som jeg hadde på Sanbona.

Springbukk.

Hjem kjære hjem.

Elefantflokken!

Eland slippes fri i reservatet.

En ung og veldig søt løve.

Frosk i hagen

Jeg ordnet opphold på de to andre stedene selv. Dette innebærer en del egeninnsats hvis man ønsker å jobbe frivillig. Her må man søke om plass og det er ikke alle som søker som blir tilbudt “stilling.” Man må også ordne transport til og fra stedet på egen hånd, samt eventuell reiseforsikring. Slike ting slipper man å tenke på hvis man velger å bruke et firma som Worldwide Experience, men man sparer veldig mye penger hvis man velger å ordne alt selv.

Etter fire uker på Sanbona reiste jeg videre til Highland Wildlife Park i Kincraig, i Skottland, for å jobbe som frivillig dyrepasser i fire uker. Her har de to separate frivillige muligheter – enten innen dyreavdelingen eller innen undervisningsavdelingen. Som frivillig dyrepasser får man opplæring på de forskjellige dyreavdelingene slik at man får jobbe med alle dyrene i parken i løpet av perioden man er der. Losji dekkes av parken. Man bor i en av to små skur (med opptil 3 andre i samme rom) som ligger rett bak personalbygget. Man må altså gå inn i personalbygget for å lage mat, samt bruke dusj/toalett (dette er litt kleint de dagene man har fri og skal dusje når alle er på jobb ). Boforhodene er altså veldig enkle, men de er helt greie. Jeg jobbet mest på fugleavdelingen. Dette passet meg utmerket da jeg fikk ta ansvar for avdelingen og jobbe veldig selvstendig når jeg ble satt opp på fugl (skal man jobbe f. eks. på hovdyavdelingen eller rovdyravdelingen må man være i lag med en fast ansatt meste parten av dagen og det er litt begrenset hva man får lov til å gjøre). Av en eller annen grunn så var enkelte pattedyr en del av fugleavdelingen slik at jeg jobbet også mye med mår, villkatt, og rød panda. Det er stort sett de frivillige som dekker fôring og informasjonstidene som er satt opp for de besøkende. Dette får man ikke noe opplæring i og heller ikke noe form for manus å følge, så jeg bare pratet om akkurat det jeg ville Anbefaler absolutt å søke om frivillig jobb i parken hvis man ønsker erfaring innen bransjen, vil lære mer om eksotiske dyr, eller bare ønsker å ha det skikkelig morro! Highland Wildlife Park er en veldig fin dyrepark hvor dyrene har det bra

Hele teamet

Fôring av rød panda.

Sist, men ikke minst jobbet jeg frivillig som “animal care intern” på Farm Sanctuary i 9 uker. De har to “sanctuaries” for mishandlede (og veldig ofte er de grovt mishandlet) gårdsdyr – en i New York og en i California. Den i California er større (i areal) men har et mindre antall dyr sammenlignet med den i New York (jeg valgte derfor å søke på den i California). Hvis man skal være på gården i mindre enn to måneder er det for mye jobb å bli lært opp på fôring og dagene går da mest i renhold (som er veldig tungt arbeid, spesielt i 40 varmegrader ), men siden jeg skulle være der i to måneder fikk jeg gleden av å ta ansvaret for fôringen av alle dyrene på senteret. Det går altså en hel arbeidsdag bare på fôring – det er så mange dyr (rundt 350 individer), og det er forskjellige arter, og det er i tillegg veldig mange individer som skal fôres på noe spesielt av helsemessige årsaker. Men! Fôringsvakten er den desidert beste – alle dyrene digger deg og kommer løpende når de ser deg. Veldig koselig Hvis man skulle være interessert i å jobbe på på gården anbefaler jeg derfor absolutt å være der lenger enn en måned Dyrene på Farm Sanctuary er helt spesielle og det er vanskelig å ikke bli rørt av å omgås slike individer. De som jobber på Farm Sanctuary er også veldig spesielle – så genuint gode mennesker har jeg aldri møtt hverken før eller siden. Det hele var en veldig sterk opplevelse for meg og jeg tror nok at jeg ikke er den eneste personen som var vanvittig lei seg for å forlate gården etter flere fantastiske uker. Rent praktisk er det veldig lett å ordne et opphold som frivillig på gården. Man søker gjennom nettsiden og blir intervjuet over telefonen. De henter deg på nærmeste flyplass og du bor på “Intern House” på gården under hele oppholdet sammen med eventuelle andre frivillige. Det blir også ordnet ukentlige turer til butikken (det er ganske øde så man er avhenging av å kjøre) og det er en undervisningskveld i uken hvor man blir kurset i et aktuelt tema, samt servert god mat – super hyggelig Anbefales virkelig!

1. mnd-gjengen med Harrison.

Oversikt over hele senteret.

Dette bygget er hvor man bor.

Griselåven.

Griselåven og -dammen.

2. mnd-gjengen med Mario...

..med Kiwi, Rosetta og George.

Andre steder som jeg vet om som tilbyr et gratis sted å bo mot at man jobber frivillig er The American Bear Association (jeg søkte nemlig her også, men hadde allerede takket ja til de over når de spurte om jeg ville komme ), International Exotic Animal Sanctuary, samt Wildlife Rescue & Rehabilitation - og det finnes garantert veldig mange flere. Det trenger ikke nødvendigvis koste så alt for mye penger å reise og jobbe frivillig med dyr!

Julegavetips: DNA test!

Jul nærmer seg med stormskritt – det er jo midten av november allerede! For de som har hund og kansje er litt over middels interessert i hunder så er det vel ingenting bedre enn å få hundestæsj i julegave. Noe som er relativt nytt på markedet er DNA-tester til hunder. Hvis man kjenner noen som har en blandingshund med ukjent far eller foreldre kan man altså teste hundens DNA og få en rapport  som gir svar på hvilke raser den hunden er en blanding av.

Når jeg jobbet på Kit Wilson Trust hadde jeg en av hundene fra senteret boende hos meg (som fosterhund). Hun var en super-søt liten blandingstispe på rundt 11kg. Sjefen min mente at hun var en blanding av jack russel og beagle, mens jeg var overbevisst om at hun hadde pointer i seg (blandet kansje med jack russel). Hun så (eller ser ) sånn ut:

Heldigvis fikk Gabby et nytt hjem før jeg sluttet i jobben (hun flyttet til sin nye eier tre dager før jeg dro) så jeg måtte bare få prøve en DNA test på hun før hun reiste! Jeg hadde lenge vært nyskjerrig på de men hadde aldri hatt noe spesiell grunn for å prøve en (siden jeg ikke har blandingshund). Jeg valgte å bruke Wisdom Panel Insights fordi de har den største databasen over forskjellige hunderaser (desto større databasen er desto større er sannsynligheten for match til din hunds DNA). Jeg bestilte produktet og fikk en pakke i posten noen få dager etterpå. Inkludert i pakken var to små “børster” som jeg skulle gni på innsiden av kinnet til Gabby for å samle celler til testingen. Børstene ble så sendt avgårde i posten og tre uker senere fikk jeg tilsendt rapporten på mail (veldig kjapp og bra service). Den ser altså sånn ut. Resultatet var nokså uventet! Kjempe artig å få svar på hva hun faktisk var blanding av (jeg ble jo spurt hva hun var blanding av av så å si alle vi møtte på tur!).

En unik og artig julegave til den rette personen!